19 days to go

I dag er det 300 dager siden jeg kom til Sidney, Ohio. Om 19 dager drar jeg herfra med buss til New York, og starter dermed reisen hjem til fantastiske lile Levanger. Det å dra herfra kommer til å bli vemodig, men jeg kjenner også på at jeg gleder meg masse til å komme hjem, møte vennene mine igjen, foreldrene mine, Mariamor, katten, puste frisk luft og spise knekkebrød med kaviar og hvitost igjen. 

Dette året har vært lærerikt. Jeg har lært utrolig mye om meg selv, møtt mange herlige nye mennesker og jeg har opplevd så mye på bare 300 dager. Jeg kommer aldri til å glemme året jeg var i Sidney, Ohio som en utvekslingsstudent. Det å ha vært en senior på amerikansk high school har vært en opplevelse for livet. Homecoming, prom, thanksgiving, jul, spilt fotball og ha vært på skolens svømmelag (selv om undertegnede ikke bidro så veldig mye,) drive in movie, senior cook out, senior clap out og graduation. Alle de typiske tingene du ser på film har jeg vært så heldig å ha opplevd. Jeg ville ikke vært dette året foruten, og om jeg hadde hatt sjansen til å dra på utveksling igjen, hadde jeg garantert gjort det. Jeg ville sikkert ha gjort noen ting annerledes, men nå sitter jeg igjen med en veldig god følelse, og føler jeg er klar for å komme hjem.

Prom

Sidney High Graduation

Drive in movie

The Wall hvor seniorene spray painter navnet sitt en av de siste dagene før sommerferie. 

Jeg er utrolig takknemlig for denne muligheten, alt jeg har lært og alle jeg har møtt. Dette har virkelig vært en opplevelse for livet. Nå gleder jeg meg til å komme hjem, og videre ønsker jeg alle framtidige utvekslingselever lykke til. 

Takk til alle som har gjort dette mulig, mams og paps, AFS, alle mine herlige venner, og vertsfamilien. Jeg er evig takknemlig.

California

Hei godtfolk!

Her er flere bilder fra California.

Fra Universal Studios, før det begynte å regne. 

Utsikten over Los Angeles. 


Bilde fra Disney World i Los Angeles. 

San Francisco


Mori, meg og Nat, begge fra Thailand. 

Cabel car, meg og Mori.

Teymar fra Azerbajan, meg, Ina fra Norge og the Golden Gate Bridge. 

Solnedgang i Sidney, nesten like fin som de i California.

Nå har jeg begynt Spring Break, etter det er det 8 uker skole igjen, graduation og en måned sommerferie i statene. Forhåpentligvis blir været godt nå framover, vikingen her liker ikke kulde. Denne oppdateringa var fantastisk, og jeg vet jeg oppdaterer ofte og jeg kommer sannsynligvis til å fortsette med disse ekstremt gode oppdateringene framover. Nå skal jeg spise for min herlige vertssøster (dette var ikke sarkastisk, lover!) har laget middag.

Prekast

California Adventure

Long time no see. Akkurat nå sitter jeg på et hotellrom i Las Vegas, California og har det helt fantastisk. Lørdag reiste jeg fra Ohio til California, med mellomlanding i Minnesota, en tur som tok godt over 9 timer. Jeg er her gjennom BeloUSA med bortimot 90 andre utvekslingselever fra 26 forskjellige land. Jeg skal være i California en uke, og om et par dager reiser vi fra Los Angeles til San Fransisco. I dag var første opplevelsesdag, og vi dro til Universal Studios. Jeg hadde det kjempegøy selv om det begynte å pøsregne to timer før vi skulle dra. Jeg og fire andre var på Water Show, men de måtte avlyse forestillingen på grunn av for mye vann. Jeg skal oppdatere bloggen med flere bilder når jeg kommer hjem til Ohio. Inntil da får dere kose dere med et par bilder fra i dag :):):):)

165 days

Long time, no see og godt nyttår, godtfolk og frender.

Så langt har januar vært helt fantastisk, det meste av æren for det vil jeg gi snow days, altså dager hvor været er for dårlig til å ha skole. Mandag (idag) var en sånn dag. I går ettermiddag begynte det å snø og i går kveld fikk vi beskjed av skolen av at vi hadde fri i dag. Det er ikke første gang skolen har blitt avlyst på grunn av snø i år, og som nordmann må jeg si det er ekstremt rart at vi ikke har skole på grunn av et par centimeter med snø, men som frossen amerikaner i trening syns jeg det er fantastisk og jeg klager virkelig ikke. 

Svømmesesongen er over i februar (noe jeg gleder meg sinnsykt mye til) og vi har tre konkurranser til.

Dette er mitt herlige swim team, og det eneste jeg kommer til å savne fra svømming hehe. 

Siden sist har vi også hatt to AFS-samlinger, den første gangen besøkte vi en radiostasjon og fikk se hvordan det var der.

I går hadde vi Mid Year Orientation. Det var rart for nå har jeg vært her over halvparten av tiden selv om det føles ut som jeg nettopp kom, samtidig som det føles ut som jeg alltid har vært her, merkelig følelse det der. Tiden flyr og jeg har det fantastisk. Før jeg vet ordet av det er jeg tilbake på/i (husker ikke helt hvordan norsk fungerer lenger) Levanger, og det er skummelt å tenke på.


Ghana, Norge (hehe gjett hvem), Østerrike (det er Martina, hun går på skolen min og er også på svømmelaget), Japan, Sveits og Italia.

På skolen går det også bra, jeg har A eller B i alle fag, og jeg besto the Ohio Graduation Tests så jeg kan "graduere" fra Sideny High School i mai :D :D
Ellers er det mye som skjer og jeg har ikke så mye tid til å snakke med og holde meg oppdatert på dere der hjemme, så jeg ser fram til en skikkelig oppdatering om et halvt år. Jeg skal prøve å holde bloggen halvveis oppegående, dette innlegget var mest for Lone og Mari som tydeligvis ikke var alt for fornøyd med mine bloggferdigheter og hyppige blogginnlegg. 
Nå skal jeg legge meg så jeg har en sjangse til å overleve skole og svømmetrening i morgen. God natt!

131 DAYS

Videoen fra Lip Sync er nå på youtube, spol fram til 3:24 hvis du ikke ønsker å se announcementsene fra Sidney High. Jeg har blondt hår om noen lurer på hvem jeg er. Følg godt med på Jenny/Michael Jackson under Beat it, hun er rå! Som jeg nevnte tidligere til alle framtidige utvekslingselever; ta sjansene dere får! Lip Sync var utrolig strevsomt, men gud så gøy det var! Gjør alt dere har mulighet til å gjøre, kom dere ut av komfortsonen (dette gjelder virkelig ikke bare utvekslingselever) og prøv noe helt nytt. Jeg garanterer at dere vil få så uendelig mye mer ut av oppholdet hvis dere gjør det. Dagens visdomsord fra Yoda (nytt kallenavn heh #exchangeprobz)

Som jeg sa tidligere ville jeg sikkert ha bilder å poste etter Thanksgiving og Black Friday, men hehe jeg glemte helt av å ta bilder så sorry for det :D

Desember har vært en travel måned, og svømming har startet for fullt. Vi har trening hver dag etter skolen og vi har allerede hatt tre meets. Jeg er en ekstremt dårlig svømmer, men siden jeg så vidt kunne svømme da jeg startet har jeg forbedret meg masse og nå drukner jeg bare et par ganger hver gang jeg er i bassenget, istedenfor tjuetre som jeg gjorde i begynnelsen.


Vi har dekorert og pyntet til jul her i huset. Min fine, norske familie sendte meg adventskalender fra Norge med norsk godteri og tannkrem. Bildet under til høyre er av juletreet jeg har på soverommet mitt. Lemme just tell you at juletreet vi har i stua hogde denne staute vikingen ned med assistanse fra en ganske så sterk swiss person. Glemte å ta bilde av det da hehe. Bildet under der igjen er av soverommet mitt, festa lysene med teip så to sekunder etter at jeg tok dette bildet falt hele greia ned, men bildet ble kult og det er alt som betyr noe.

Også var vi på julefest med Son's of Norway her i Ohio, kjøpte tidenes krus, "Love me, I'm Norwegian," ganske sikker på at det er det beste kjøpet jeg noen gang har gjort. Folkene i Son's of Norway var kledd i typiske norske klær, noen hadde Marius-genser på og andre hadde bundad. De fleste i Son's of Norway har norske aner, men noen er norske og flyttet til USA i voksen alder, og hver gang noen snakket til meg på norsk ble jeg like satt ut, men det var godt å snakke norsk igjen. Rebekka var også der.

Juletreet hadde norske flagg, og det minnet meg skikkelig om juletreet hjemme oss mormor og morfar!

I morgen har jeg bursdag (24.,) og senere i dag(etter at jeg har lagt meg, stått opp og vært på svømmetrening) drar vi til Dayton, en større by omtrent 30 minutter fra Sidney. Der skal vi, altså jeg, vertsfamilien min og fire av vennene mine være fra i morgen til onsdag, på onsdag drar vi shopping etter ønske fra bursdagsbarnet. Hotellet har hot tub, og det ser jeg frem til :) :) :) 

Jeg er ganske sikker på at dette blir mitt siste innlegg på bloggen i 2014. Man skal aldri si aldri i følge Justin Bieber, men jeg tviler sterkt på at jeg oppdaterer mer i år. Derfor ønsker jeg dere en riktig god jul og godt nytt år. 

101 days

Heiiii

Long time, no see! Så utrolig mye har skjedd de siste 21 dagene, og i dag er første gangen på leeeenge at jeg har hatt tid til å slappe av. Siden sist har jeg begynt på svømming (ikke basketball hehe) og jeg har nå holdt på med det i 3 uker. Jeg er ekstremt dårlig, hver trening drukner jeg minst tre ganger og hver gang ender alt vannet i bassenget opp i lungene mine. Første Swim Meet er 13. desember og forhåpentligvis har jeg lært meg å svømme til da :-)

Ellers har jeg deltatt i skolens Lip Sync, det vil si framføre en sang på scenen. Vi synger ikke, bare mimer og danser. Jeg deltok i Seniorene sin og en med alle utvekslingselevene på skolen. Vi er 9 stykker, og dette er første gangen utvekslingselevene på skolen har gjort noe lignende. Seniorene vant beste act og utvekslingselevene kom på andreplass. 

 


Alle disse bildene er fra utvekslingsstudentene sin Lip Sync, øverste bildet er av alle, Matias, Ryan, Bright, Kim, meg, Jenny, Maria, Melanie, Martina. Det var så utrolig morsomt, og jeg anbefaler virkelig alle utvekslingelever som har mulighet til å gjøre noe lignende. Video kommer sannsynligvis ut på youtube en eller annen gang, og hvis jeg ikke er for flau over meg selv, er det godt mulig jeg poster den her. 

Ellers har jeg vært her over hundre dager nå, og det "feiret" vi på lørdag. Jeg dro og spiste med noen av vennene mine, før vi dro jeg til meg å så film og spiste kake (som jeg lagde og Emily dekorerte.)

Jeg stortrives fremdeles, og jeg prøver virkelig å nyte hver eneste dag så godt det lar seg gjøre. Torsdag denne uken er det Thanksgiving, og det betyr Thanksgiving break fra onsdag. Jeg er supergira på kun to dager med skole denne uka, og forhåpentligvis overlever jeg de to dagene selv om jeg så vidt klarer å puste (gjennom nesa hvertfall, vikingen i Sidney har blitt forkjøla.) 
Fredag er det Black Friday, og gjett hvem som skal på shopping :D :D :D
Etter Thanksgiving Break har jeg helt sikkert noe å blogge om. Nå skal jeg ta litt hostemedisin og så sove, god natt alle nordmenn, håper dere får en fin og lang uke :) :) :) :)

80 DAYS

Her er det utrolig mye som skjer hele tiden, men jeg skal gjøre mitt beste for å oppdatere litt om hva jeg har gjort i det siste. 

Bilder fra Homecoming som var for leeeeenge siden.






Hyttetur med andre herlige AFS-studenter og min fantastiske vertsfamilie (legg spesielt godt merke til det første bilde fra denne turen, det var vidunderlig og du har lov til å være litt sjalu).

Møtte naboen min i Norge, Ole, som også er på utveksling og bor i staten New York. Han og vertsfaren hans var på road trip, og vi spiste middag sammen i Columbus. Det var utrolig godt å snakke litt trøndersk igjen!

Powder puff, amerikansk jente-fotball. Dritkul sport, skulle nesten ønske vi hadde powder puff som en sport vi kunne delta i gjennom skolen. Dagen vi hadde powder puff kampene, gikk seniorene med drakta på skolen. Det øverste bildet er av meg og Brittany og det nederste er av alle senior-jentene som deltok+trenerne. 



Halloween dress-up, sailor, katt, heks, superwoman, turist eller noko og jeg var djevel. 
Håper dere likte biidene :-) :-)

Svar på spørsmål

Hvordan var søknadsprosessen? Syns du det var vanskelig å velge organisasjon?
Søknadsprosessen til AFS var lang, grundig og omfattende. Jeg søkte først om å dra til Australia med STS, og alt jeg trengte å gjøre der var å sende inn interesseskjema, ha intervju og ordne med papirer fra legen om at alt var i orden med meg. Da jeg ombestemte meg og valgte å dra til USA istede, søkte jeg med AFS og de trengte mer informasjon enn hva jeg trodde var nødvending. I august 2013 begynte jeg søknaden min til AFS, og rundt slutten av oktober fikk jeg bekreftet plass til USA. Da hadde jeg vært til legen, ungdomsskolen, snakket med rådgiver på videregående x antall ganger, skrevet flere sider om meg selv, mast på foreldrene mine til å skrive om meg og leitet opp bilder av meg, vennene mine og familien min. Det var en veldig lang prosess, men ta AFS trenger så mye informasjon ga mye trygghet for meg og sikkert enda mer for familien min. Det viser at de virkelig bryr seg og tar vare på studentene de sender av gårde. Jeg føler virkelig AFS er organisasjonen for meg, og det var ikke vanskelig å velge etter å ha lest om de. Om du ikke helt klarer å bestemme deg, kan det være lurt å sammenligne forskjellige organisasjoner og finne ut hva som er viktig for deg. Det aller viktigste for meg var at familien ikke ble betalt. Hvis det samme gjelder for deg, kan det være lurt å finne ut hvilke organisasjoner som betaler vertsfamiliene, og hvem som ikke gjør det.

Skal du ta vg2 om igjen?
Nei, heldigvis ikke. Jeg har alle fagene skolen i Norge krever, og så lenge jeg gjennomfører og består de, vil jeg begynne i den samme klassen jeg gikk i i fjor når jeg kommer hjem.

Amerikanerne har jo ganske mye lekser, får du tid til å være med venner eller noen andre?
Disse to måndene har jeg (nesten) hatt mer lekser enn hva jeg har hatt de siste fem årene tilsammen, så at det er mer lekser i den amerikanske skolen enn den norske, stemmer nok bra. Likevel, på mystisk vis, har jeg tid til å være sosial Jeg har siden august spilt fotball rett etter skoletid omtrent hver eneste dag, og noen ganger virker det som jeg er mer sosial enn hva jeg vanligvis er. Hele tiden har jeg noe å gjøre, og det har kun vært et par dager de siste to måndene jeg ikke har hatt noen planer en hel dag.

Kan du fortelle litt om skolen/timeplanen din? Og hvordan en normal dag er for deg?
Jeg har allerede skrevet et innlegg om timeplanen min, og det kan du lese HER. Skolen jeg går på heter Sidney High School og har omtrent 1200 elever. Hver dag har vi samme timeplan og timene varer i 50 minutter og mellom hver time har vi 4 minutter til å komme oss til neste klasse. Hvis du skal forlate klasserommet må du spørre læreren om hall pass. Vi har kleskode så vi får ikke bruke thights :-( og vi får ikke vise mage eller skuldre. Skal du snakke til lærerne må du si Mr., Mrs eller Ms. før du sier etternavnet. En normal dag for meg er skole fra 7:30-14:30, tidligere var det fotballtrening rett etter skolen eller fotballkamp, lekser og ha venner over på besøk. Nå har fotballsesongen vært over en halv uke og jeg sover og gjør lekser etter skolen. Om to uker begynner basketballsesongen(jeg ombestemte meg om svømming, så nå skal jeg bli basketspiller) og da blir det sikkert omtrent samme rutine som jeg er vandt med fra fotball. Det er vanskelig å si noe typisk om hverdagen min, for akkurat som i Norge gjør jeg forskjellige ting hver eneste dag.

Savne du oss litt?-nekhampriv
Jaaaa! Selvfølgelig savner nekogham<3 Det jeg savner mest er å bare være med dere, og kveldene med kveldsmat hos Toldnes med de gode vennene mine. Likevel har jeg ikke hjemlengsel for jeg trives så utrolig bra her.

Hva savner du mest av norsk mat?
Smågodt! Jeg elsker maten her og det eneste jeg virkelig savner er smågodtet vi har i Norge, og mest av alt savner jeg lakris for det finnes nemlig ingen steder (Feel free to send over litt norsk godteri anyone<3). Jeg og Melanie lager mat minst en gang i måneden, så langt har jeg lagd pannekaker fire ganger, og da får jeg i meg min dose europeisk mat.

Hva liker du best med USA, og hva savner du mest med Norge?
Jeg liker så mye med USA, spesielt de små typiske, amerikanske tingene som skiltene, veiene og skolebussene. Folkene er også ekstremt hyggelige og jeg trives virkelig her. Det jeg savner mest med Norge tror jeg må være veien fra meg og ned til Siri. Jeg aner virkelig ikke hvorfor, men de gangene jeg har tenkt på ting jeg savner i Norge, har jeg alltid tenkt på at jeg savner å gå fra meg og ned til Siri med musikk på ørene eller snakke med henne i telefonen mens jeg går. Ellers savner jeg Betty, min fantastisk søte scooter som innimellom starter. Det å alltid komme seg rundt hvor og når jeg vil er noe jeg ikke har mulighet til her. Men siden man kan kjøre opp når man er 16 år her, har jeg nok av venner som kan kjøre meg når jeg trenger det så det er ikke så ille det heller.

Hva syns du om AFS så langt?
Jeg er superfornøyd med AFS, og oppfølgingen syns jeg har vært veldig bra. Jeg stilte opp i et intervju for et par uker siden hvor jeg blant annet snakket om AFS, og hvis dere er interessert i å lese mer om det, kan dere finne det HER.  Jeg har enda ikke opplevd noe negativt med AFS, og de har gjort en kjempebra jobb med å finne en vertsfamilie som passer for meg. Jeg anbefaler alle som vurderer utveksling å sjekke ut AFS!

Hvorfor ville du på utveksling? Hva vil du anbefale å tenke på/gjøre før du søker/drar på utveksling?
Jeg ville oppleve noe helt nytt, møte nye mennesker og forbedre engelsken min.  
10 måneder er lang tid, og det kan være lurt å forberede seg på å være borte så lenge, og også at du ikke får se vennene og famlien din på veldig lenge. Jeg er ingen ekspert på utveksling så jeg tror det er de beste tipsene jeg kan gi. Ellers kan det være lurt å gjøre litt research før du drar. Litt om landet du drar til, og hvis du får vertsfamilie tidlig kan det være lurt å sjekke ut byen også.

Hvordan var første møte med vertsfamilien?
Første gangen jeg så versfamilien min på flyplassen, følte jeg at jeg hadde kjent dem mye lenger enn jeg hadde gjort. Vi hadde mye kontakt før jeg dro og det hjalp masse da jeg kom.

Savner du far din?
Ja, pappaen min e verdens beste så det e umulig å ikke savn han. Jeg gleder meg til å klemme ham flat om et par måneder.

Vet du om man kan dra på utveksling hvis man har en kronisk sykdom og må ha medisiner?
Det vet jeg ingenting om, men det kommer nok an på forskjellige ting. Har du en sykdom, kan du sende en mail til en organisasjon du ønsker å dra med, og spørre de. Det samme gjelder medisiner.

Har du nånn i kikkerten?
Morsomt spørsmål, mamma og pappa er sikkert spente på svaret. Det er et par gutter her som har fine, brune øyne, men så langt trenger ingen bekymre seg for at jeg ikke kommer hjem i juli på grunn av en kjekk amerikaner. 

Koss e det på skolen i forhold te i Norge i forhold te miljø?
Mye er likt, og drama og jentekrangler finnes overalt, overraskende nok også i Sidney, Ohio. Ellers tror jeg det meste er som i Norge, haha dette var et fantastisk svar.

Hva liker du bedre med USA? Hva savner du med Norge?
Det er veldig greit at omtrent alle her har førerkort fra de er 16, det gjør livet mye enklere for meg, hihi. Jeg liker også veldig godt aktivitetstilbudet på skolen. Det er noe jeg virkelig syns er bedre her i USA. Det jeg savner aller mest i Norge, er vennene mine og familien min (Gregers). Heldigvis har jeg møtt så mange herlige mennesker her og jeg trives veldig, så jeg har ikke hatt noe særlig hjemlengsel enda.

Hva spiser du vanligvis til frokost, middag og kvelds?
Det er ganske likt det samme som i Norge, brød til frokost, kylling, kjøtt, pannekaker til middag. Største forskjellen jeg har merket med maten og målltider her er at de spiser bare et par måltid om dagen, mens jeg er vandt til å spise lite, men ofte. 

I dag hadde jeg min første basketballtrening, og det var så gøy! Jeg er utrolig dårlig enda, men forhåpentligvis blir jeg bedre i løpet av sesongen. Jeg er ekstremt dårlig til å ta bilder så det ble ikke noen nå, men jeg skal se om jeg får til et innlegg om homecoming og powder puff som er neste uke. Nå skal jeg prøve å såve litt så jeg ikke sovner i historie-timen i morgen. 

 

SPØRSMÅL

Hei igjen!

Oppdatering to dager på rad er ikke dårlig om jeg får si det selv. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne ha en spørsmålsrunde, og selvfølgelig kan jeg det. Spør om alt mulig og jeg skal gjøre mitt beste for å svare bra og utfyllende.

Mens jeg er i gang med å oppdatere dere, kan jeg like gjerne fortelle litt om dagen min. I dag spilte vi vår siste hjemmekamp, og kampen endte 1-1. Jeg skårte (aner ikke hvordan det ordet skrives på norsk, men om noen er i tvil og ikke forstår så sparket jeg ballen i mål) mitt andre mål denne sesongen. Kampen ble avsluttet tidlig på grunn av lyn.

Neste og siste kamp denne sesongen er torsdag og etter det er jeg helt ferdig med fotball. Da skal jeg ha en ukes fri fra all sport, før kondisjonstrening for svømming starter. Jeg skal nemlig prøve meg på svømming, noe jeg tror kan bli både interesant og underholdende for andre.

Klokken her er snart 11 og jeg skal nå prøve å sove så jeg ikke sovner i historietimen i morgen. På grunn av feil i timeplanen min måtte jeg bytte ut min høyt elskede study hall med American History. Det er greit det altså, men nå har jeg ingen timer jeg kan sove i.

Spør i vei, og jeg skal som sagt svare så godt jeg kan!

52 DAYS

Et par uker siden var på camping med Emily og familien hennes. Vi gikk turer, padlet kajakk og red. Hver kveld hadde vi bonfire og spiste s'mores, og jeg hadde det kjempekoselig. 

Forrige onsdag hadde soccer laget mitt senior night. På senior night biir alle seniorene hedret. Mellom kampen til Junior Varisty(B-laget) og Varsity(A-laget) sin kamp, stilte alle spillerene på begge lagene seg opp. Over høyttalerne ble navnene til alle seniorene ropt opp og de fortalte litt om spillerne, og også om hva vi ville gjøre etter graduation. Vi gikk halve fotballbanen, og på midten møtte vi foreldrene våre og treneren som ga oss blomster. 

Dette er min senior poster. Det skulle være noen fotballbilder og bilder av vennene våre. På dette laget er jeg nummer 31, og i norge er jeg 3. Lagbildene er alle tatt på Storsjöcupen et par år tilbake, og de andre fotballkampene er fra denne sesongen. Øverst til venstre er et bilde av Melanie og meg, under #31 er et bilde av meg og Ingrid, på bildet i midten er Siri, Mari og meg, og over #3 er Siri og meg.



Denne uken er det Homecoming week, og hver dag fram til Homecoming som er på lørdag har vi spirit days. MericaMonday, TieDyeTuesday, PajamaWednesday, SuperHeroThursday og SpiritFriday. På mandag er det America theme, tirsdag skal vi bruke tiedye-klær, pysjamas på onsdag (som jeg gleder meg mest til), torsdag skal jeg være batman for jeg har kjøpt verdens kuleste t-skjorte, og på fredag er det Homecoming game og vi skal alle bruke skolefargene som er svart og gul/gull. 

I dag hadde vi Pumpkin carving hjemme hos oss med vennene våre. Det er første gangen jeg har carvet et gresskar, og det var veldig gøy. Jeg ville prøve å gjøre noe litt annerledes så istede for å lage et "typisk gresskar" prøvde jeg å lage en ugle.

Det ligna jo litt, sant?

Jeg skal virkelig prøve å oppdatere oftere enn hver 21. dag, men med mitt ekstremt spennende liv er det ikke sikkert det kommer til å skje og jeg vil ikke love noe jeg ikke kan holde. Har dere noen spørsmål må dere bare stille de i kommentarfeltet og jeg skal svare så godt jeg kan. Dette er det dårligste innlegget så langt, utrolig hvor sliten det er mulig å bli av å carve gresskar. 

31 DAYS

Det vanskeligste med disse inneleggene er å komme på en passende overskrift. 31 days betyr at jeg har vært i USA i 31 dager, noe som tilsvarer en måned hvis noen skulle være i tvil om det.

Forrige fredag var det football game i Sidney, og jeg "painted" for første gang. Painting er noe de fleste studentene, hvertfall på min skole, gjør på de fleste hjemmekampene. Da maler de magene i skolefargene, altså svart og gult. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, jeg tror det er en ting man bare må oppleve for å virkelig forstå, men jeg har et par bilder av meg fra kampen. 

Nydelig bilde, æ veit, men dette viser malingen. Noen maler spillerenes nummer på magen eller ryggen, flere av jentene som har kjæreste på football laget gjorde det.

Dette er "the Jacket Pack," alle de som painted forrige kamp. Kampen ente dårlig for Sidney sin del, tror stillingen ble 41-7 eller noe. De fleste drar ikke på kampene for å se kampen, det er mer for det sosiale. Jeg dro med noen av vennene mine og jeg hadde det kjempegøy!

På onsdag skulle vi ha en viktig hjemmekamp, og da måtte vi "dress up." Bukse var for casual, det var enten kjole eller skjørt. I mangel på klær, fikk jeg låne dette skjørtet og toppen fra Emily. Jeg brøt nesten klesreglene på skolen. Det er nemlig ikke lov å vise mage, skuldre eller for mye lår. Skjørtet var langt nok til å dekke både navlen og lårene mine så det gikk fint. Jeg har aldri pyntet meg så mye for skolen før, og det kommer heller ikke til å bli en vane. Likevel var det fint at alle soccer-jentene hadde pyntet seg slik at andre forsto at vi hørte til soccer-laget. Det er bare en av de mange måtene å vise school spirit på her, og det syns jeg er kjempefint. Kampen ble utsatt på grunn av storm, noe som betyr at jeg holdt på å fryse halvt i hjel uten grunn, men det var en morsom og unik opplevelse. (Pappa, æ veit at rommet mitt sjer rotåt ut, men en av vennan min rydda det så no har æ ingen klær på gulvet)

Denne helgen har vi hatt AFS camp. Vi kjørte til Cincinnatti rett etter skolen på fredag og var der til søndag. Jeg ble kjent med folk fra store deler av verden. Rebekka som jeg dro fra New York til Cincinnatti med var også på denne campen, og det var godt å snakke litt norsk igjen. Jeg har ikke så mange bilder derfra, men jeg ble godt kjent med folk fra Italia, Danmark, Finland, Østerrike og Spania. Alle sammen er så herlige, og jeg gleder meg til å møte alle sammen igjen i februar.

I dag/morgen(vanskelig med denne tidsforskjellen) har kjære fingr, lolsåsen, hammer og/eller Ingrid(kjært barn har mange navn eller noe i den duren) bursdag, og i den forbindelse skal hun få litt oppmerksomhet her på bloggen. Gratulere supermasse med dagen, fine modellbestevennen min! Håpe dagen din blir fantastisk og at nokon lage kake te dæ ogson. Du e god å ha, iøyenfallende veldig my. Glede mæ masse te å feir attenårsdagen din om et år. ilu bebi

<3 Love you

Hvis det er noe dere lurer på, er det bare å spørre. Det er veldig hyggelig med kommentarer på bloggen. Jeg vet at det er flere av vennene mine (siri og mari for eksempel) som ønsker at jeg skal blogge mer, og det skal jeg prøve å gjøre. Jeg kan ikke love noe som helst, for det første har jeg utrolig mye å gjøre for tiden og for det andre er ikke livet mitt ekstremt spennende. Dagene mine består av skole, trening, lekser og så er jeg sammen med venner, andre dager når vi spiller kamper er jeg nesten ikke hjemme før klokken ti, og da har jeg så vidt tid til å gjøre lekser, spise og dusje før jeg sovner. Jeg skal virkelig prøve å oppdatere så ofte jeg kan, men jeg syns det er greit og heller ha litt lengre innlegg når jeg først blogger. Jeg har det veldig fint her, og selv om jeg savner mange hjemme, har jeg enda ikke hatt skikkelig hjemlengsel enda. Selvfølgelig savner jeg fine familien min og spesielt Gregers, men jeg trives utrolig godt her og jeg gleder meg til å se hva de neste måndene bringer.

God natt og god morgen nordmenn og andre menn.

Skoleprat

Dette er min tredje uke på Sidney High School, og jeg har begynt å kommet litt inn i rutinene. Siden jeg er en utrolig flink blogger skal jeg dele mine erfaringer med resten av verden, og utdype litt om de ulike fagene. 

Hver time varer i 50 minutter og vi har 4 minutter mellom hver time. Vi har ikke friminutt bortsett fra lunsj som varer i 30 minutter. For å forlate timen må vi ha hall pass. Her har vi samme fag hver eneste dag, og timeplanen min er:

1. period- Algebra 2
2. period- Study Hall
3. period- German 3
4. period- American Government
5. period- Health
6. period- Earth Science
7. period- English

Noen fag er bare et semester, så etter jul bytter jeg ut Health med Sociology, noe jeg ser fram til. 

Algebra 2 er vanskelig, og jeg forstår ikke så mye. Første uken var enkel for da gikk vi bare gjennom ting jeg har vært borti før, men nå sliter jeg mer med å henge med. I Norge er det bare vanlig matte, og da går vi ikke like nøye gjennom vært tema. Her har de forskjellige fag for forskjellig matte, og derfor har de gått gjennom mye mer og vanskeligere ting enn det jeg har gjort tidligere. Læreren vi har er veldig flink til å lære bort, så enda er jeg ikke helt lost. Forhåpentligvis holder jeg ut 9 måneder til. 
Study Hall er på en måte det samme som fritime i Norge, men her er det mye strengere. Vi må sitte på faste plasser i kantina, vi får ikke snakke og vi må gjøre skolearbeid. Det er forsåvidt greit, men jeg pleier å gjøre leksene mine når jeg kommer hjem fra skolen og jeg har dermed ikke noe å gjøre når vi har Study Hall. Heldigvis tok jeg med meg to norske bøker da jeg dro så jeg leser når jeg ikke har noe annet å gjøre. Det er sikkert ikke så veldig smart for det gjør meg mer språkforvirret enn hva jeg trenger å være, men det er godt å lese litt norsk innimellom. 
For å gjøre meg mer språkforvirret har jeg German 3. Siden jeg bare har hatt ett år med tysk tidligere burde jeg nok ha German 2, men jeg liker folkene og læreren så godt at jeg ikke vil bytte. Jeg forstår ikke hvorfor vi lærer alt vi lærer, men nå kan jeg i allefall si  "vollgrav" og "labyrint" både på norsk, engelsk og tysk. 
Etter German 3 har jeg American Government, og det tror jeg er det vanskeligste faget hittil. Det er mange ord jeg ikke kjenner til, noe som gjør det vanskelig å forstå en del. Å lese i boka er som regel ikke noe problem, men jeg sliter litt mer når vi har prøver (vi hadde to prøver de to første ukene) og spørsmålene er helt omformulerte. Enda har jeg ikke fått F i noe som helst, og det er jeg godt fornøyd med. 
Health er helt greit. Det er et helsefag(no shit), og vi går gjennom alt som har med helse å gjøre(no shit). Tenkte jeg bare skulle forklare akkurat det, sikkert mange som ikke forstår hva "health" betyr. 
Earth Science er også greit. Jeg har sett gjennom boka, og det meste lærte vi om i geografien i fjor. Eneste som er annerledes er at nå er det på engelsk. 
English er favorittfaget mitt så langt! Vi gjør masse kult, og kanskje muligens hvis dere er heldige, kommer det en video på bloggen fra engelskklassen min woho!

Eneste "skolebildene" jeg har. Kule busser, sant? Eneste gangene jeg trenger å ta bussen er når vi har bortekamper, så jeg slipper heldigvis å stå opp tidligere for å ta bussen til skolen. 

Ellers er det masse som alltid skjer! I helga har jeg vært opptatt hele tiden. På fredag var jeg på min aller første ordentlige football game (den forrige var bare treningskamp.) Sidney tapte 71-21, men det var likevel gøy.

Jeg skjønner enda ikke så mye av regene enda da, men forhåpentligvis vil jeg forstå mer etter hvert. 

På mandag var det Labor Day og vi hadde derfor fri. Da dro vi på shopping, og jeg kjøpte kjole og sko til Homecoming. Homecoming er ikke før i otkober, men vi har så mye å gjøre framover. Dårlig bilde (og rotete rom.) Skal gjøre mitt beste for å legge ut flere bilder når Homecoming er overstått. 

Da jeg dro, ga mamma meg en gave der det sto "åpnes på en dårlig dag." Enda er den gaven uåpnet, noe som betyr at jeg enda ikke har hatt en dårlig dag. Innimellom har det vært litt vanskelig å venne seg til alt, men jeg har det kjempebra og jeg trives bedre og bedre for hver dag som går. Jeg har også verdens beste venner hjemme, og hvis noe er tristere enn vanlig, har jeg de fineste bildene og brevene som jeg fikk med meg da jeg dro. 



Æ e heldig som har så mang fine og herlige venna! 
Og æ elske Buddha-gensern din fingr, iøyenfallende

Nå skal jeg gjøre litt lekser (som jeg har så alt for mye av) og så skal jeg sove. I morgen har vi bortekamp mot et veldig bra lag og jeg kjenner jeg begynner å bli syk, så jeg må slappe av så mye jeg kan, slik at jeg ikke blir værre enn det jeg er nå. 


God natt, godtfolk eller god morgen, kommer helt an på hvilken verdensdel du befinner deg i. 

Siden sist

(original overskrift, jeg måtte tenke lenge på denne)

har jeg
-begynt på skolen
-hatt to treninger
-spilt to fotballkamper
-gjort alt for mye lekser
-vært på shopping
-hatt piknik med AFS
-hatt min første amerikanske sleepover 

Det med å ta masse bilder er vanskeligere å komme på enn hva jeg trodde, så dette er det eneste brukbare bildet jeg har fra den siste uke. Det er fra piknikken vi hadde med AFS, og fra venstre er det Rebekka fra Norge, meg, Valeria fra Bolivia, Martina fra Østerrike, Melanie fra Sveits (vertssøstra mi) og Terka fra Tsjekkia.

Det ble en utrolig kort og dårlig oppsummering av hva jeg har brukt tiden min på de siste dagene, men å være utvekslingsstudent er faktisk ganske hektisk. Jeg klager ikke altså, for jeg har det helt supert, men det er en av grunnene til at jeg ikke får oppdatert bloggen så ofte. Er det noe dere lurer på er det bare og spørre, og jeg skal virkelig prøve å komme med en ordentlig oppdatering snart. Dette innlegget var mest for JulWin, og for å forsikre andre mennesker rundt om kring i verden om at jeg lever og har det bra. 

Klokken er snart 11 her, og om jeg skal ha noen som helst sjanse til å komme meg gjennom morgendagen, må jeg nesten legge meg nå. God morgen nordmenn, jeg håper dere får en fin dag. 
 

Vel fremme

God morgen (her er klokken bare 11:13, så det kan jeg faktisk si) 

Overskriftene mine er fortsatt ekstremt dårlige, men jeg regner egentlig med at det kommer til å bli mye "siden sist" og datoer, livet som blogger er vanskelig.

Nå er jeg vel fremme i Sidney, Ohio, kofferten er pakket ut og jeg sitter godt plantet i min king-sized bed i mitt nye soverom. Torsdag ettermiddag møtte jeg endelig vertsfamilien min, etter å ha reist Levanger-Trondheim-Oslo-London-New York-Chicago-Cincinnati. Vi kom fram til New York kl 4 natt til torsdag, norsk tid. På flyplassen i New York var det noe galt med systemet, så vi måtte sitte i en og en halv time på flyet før vi kunne gå av. Etter 2 og en halv time fra vi landet, kom vi endelig fram til hotellet vi skulle ligge på, før vi alle skulle dra videre neste dag. Jeg og Rebekka fra Kristiansand delte rom, og sov i litt over 2 timer, før vi dro videre.  



Alle 38 AFS-erne som dro sammen til New York på torsdag.

Vertsfamilien min møtte meg på flyplassen i Cincinnati. Vertsfar Greg, vertssøster Melanie fra Sveits, meg og vertsmor Deanna.

På vei hjem, stoppet vi på et utendørs kjøpesenter og vi spiste lunsj på Cheescake Factory. Skolen hadde åpen dag på torsdag, så vi dro dit og hilste på mange av lærerne vi skal ha, og Greg og Deanna viste oss rundt på skolen. Navnet på alle jeg hilste på var borte nullkommato sekunder etter at jeg hilste på de, men alle var så hyggelige. Etter å ha vært på skolen, dro vi hjem og vi fikk se hvor vi skulle bo de neste 10 månedene. Da kom 5 av jentene på fotballaget mitt over og sa hei, veldig hyggelige jenter alle sammen! 

På fredag meldte jeg og Melanie oss inn på treningssenteret, og senere på kvelden dro vi på begges aller første amerikanske fotballkamp. Det var en veldig spennende opplevelse, selv om jeg ikke forsto noe av reglene.

Gårsdagen gikk med til AFS-møte med alle AFS-erne i samme region, vi var tilsammen 21 stykker. Etter møtet dro vi på et annet kjøpesenter og vi kjøpte litt ting til skolestart. Vi var innom en helt syk kjolebutikk, jeg har aldri i hele mitt liv sett så fine kjoler før! Gleder meg allerede masse til Homecoming og Prom, bare for å dra dit igjen.

 

Eneste bildene jeg har fra kjolebutikken og fotballkampen. Jeg skal virkelig prøve mitt beste for å ta så mange bilder som mulig.

Vertsfamilien min har virkelig tatt oss begge godt i mot, og vi kan bare sitte å snakke om alt mulig i timesvis. Jeg er så glad jeg har både en fantastisk familie hjemme i Norge, og nå også i USA. Har enda ikke fått hjemlengsel, men jeg savner katten min en smule. Heldigvis har vi (ekstremt kosete) høns. 

Kombinasjonen jetlag og ekstremt mye program de siste dagene, førte til en tidlig kveld i går. I dag er jeg og Melanie invitert til en som er senior på samme skole som oss, og som også har en utvekslingsstudent. Vi kommer sikkert til å dra dit. I morgen er det fotballkamp for laget mitt (mot fotballaget til Rebekka faktisk) som jeg skal være med å se på, og på tirsdag starter skolen. 

Skal prøve og oppdatere relativt ofte, men vi får se hvordan det går.

Tanker ogsånt

Overskriftene mine er ikke de beste, forhåpentligvis kommer de seg når jeg blir litt mer dreven på denne blogginga.

I dag er det 75 dager igjen til jeg drar til USA og skal være borte nesten et helt år, og det er så mange tanker å forholde seg til. For det første er det rart å forestille seg hvordan året uten familien min og vennene mine (spesielt de som ringer meg når de selv er uten 3g eller noen form for internett, kun for å spørre om hvor mange likes de har fått på Instagram-bildene sine) kommer til å bli. De fleste utvekslingselever er kanskje redde for at disse 11 måndene kommer til å bli alt for lange. Jeg derimot er bekymret for at året mitt skal ta slutt før det i det hele tatt har begynt. Allerede har årets utvekslingsstudenter begynt å komme hjem, selv om det føles ut som det kun var et par uker siden de dro. Dette betyr at det snart er min tur til å dra på mitt første og største eventyr så langt. Det er ikke lenge siden nedtellingensappen for utvekslingsåret mitt viste 190 dager, i dag viser den 75. Det som bekymrer meg mest, er at jeg ikke skal få til å sette pris på det som skjer rundt meg fordi det er så mye annet å se frem til. 21 dager til sommerferie, 38 dager til jeg skal til Nederland, 55 dager til Tyrkia og 75 til USA. Hvis jeg alltid skal se frem mot noe, vil jeg glemme å sette pris på alt det fine som skjer akkurat nå. Jeg er redd jeg begynner å telle ned dagene til jeg skal hjem til Norge igjen, alt for tidlig. Mitt mål for utvekslingsåret er å sette pris på de små øyeblikkene. Ikke tenke så mye på hva som venter, men heller leve i nuet. Klisjé, æ væt, men jeg tror det er viktig å påminne seg selv og andre på å stoppe litt opp å se på alt det fine som skjer, istede for de fine tingene som kommer til å skje. I kveld skal jeg ta mitt eget råd. Jeg skal nyte den fantastiske solnedgangen og kose litt ekstra med min fine kattepus som jeg sikkert kommer til å savne mest av alle neste år.

 
Styggbra kvalitet, iPhone 4s funker fjell

Ellers er alt bra, og snart gjenstår bare pakkinga før jeg er klar til å dra. Jeg tviler jeg på at det kommer så mange innlegg til før jeg drar, men to innlegg på to månder er ikke værst. Skjer det noe spennende skal jeg nok greie å oppdatere en gang til, hvis ikke snakkes vi i USA. 

Utveksling 14/15

Hei! 

Skoleåret 2014/2015 skal jeg på utveksling til Sidney i Ohio, USA, og jeg reiser med AFS. Denne bloggen har jeg opprettet for å fortelle venner og familie om året mitt, samtidig som jeg tror det blir fint å se tilbake på når jeg kommer hjem. 

Jeg har allerede fått vertsfamilie, vertsmor Deanna, vertsfar Greg. I tillegg får jeg en vertssøster fra Sveits som heter Melanie. Jeg har snakket mye med vertsforeldrene mine allerede. De virker veldig greie, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dem.



Sidney er en ganske liten by (omtrent like stor som Levanger) så den vises ikke på kartet, men Sidney ligger ikke så langt fra Dayton.

Jeg er ikke helt sikker på hvilken dato jeg reiser, men tror det blir 13., 14. august eller 8. september. Sannsynligvis blir det ikke mange oppdateringer før jeg drar, men muligens jeg skriver noe nærmere avreise.






Oda

Les mer i arkivet » Juni 2015 » April 2015 » Mars 2015

Oda Okkenhaug

Hei! Jeg er 17 år og kommer fra Levanger i Nord-Trøndelag. Skoleåret 2014/2015 er jeg på utveksling i Ohio, USA. Jeg reiser med organisasjonen AFS. Kan kontaktes på oda.okkenhaug@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

hits